Et pust
En plutselig lyd
En tanke som flyr forbi
Et glimt
Det er nok til å sende oss tilbake
Til å rive ruren av såret i hjertet
Da blør det
Like sårt
like smertefullt
Like tomt og meningsløst
For dine sterke hender
skal aldri mer
klemme rundt en finger
Ditt sterke hjerte
skal aldri mere slå
Og minnet om
da du forlot
skal alltid
tynge hjertene våre
Og knuse dem
Igjen
Og igjen
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
To nydelige dikt Julia, om håp og sorg, og begge om en kjærlighet for dyp og stor for å kunne forklare fullt ut. Det e vel kanskje ikke meninga at vi skal kunne forklare den heller, for det e vel sånn at den bare må oppleves!
SvarSlettKjære Håvard... At æ ikke fikk bli kjent med deg, ikke fikk møtt deg, e et savn æ kommer til å ha i meg resten av livet. Du fikk ikke leve så lenge, men æ vet at du har berørt flere hjerta enn noen gjør på mange år.
Julia og Torstein dokker e to flotte foreldre, til to små vidunder. Æ beundre dokker så voldsomt for den styrken dokker har.
Stor klem fra meg og Ariel
kjære lille engel! vi fikk liksom ikke bli kjent med dæ, men du e i hjertan våres for alltid!
SvarSlettJulia og Torstein og lille Signemor, dåkker e sterk og modig. Æ e såå gla i dåkker!
Klæmma fra alta