torsdag 25. november 2010

Winter wonderland

Verden blir magisk når det hvite teppet legger seg over, og gjør dagen ny og hvit. Den prikkende friske luften og den rene lukten fyller nesen, og lette hvite flak legger seg på øyenvippene og smelter på varme lepper. Det knitrer i hjertet og kiler i magen, og barnet der inne våkner. Det er nesten så man kan se små røde luer forsvinne rundt hushjørnene, høre dumbjelleklang i fjerne og smake barndommens jul på tungen.


Inne er det varmt og lyst. Telysenes lune flammer og duften av kongerøkelse - eller kanskje litt småbakst - skaper høytid og glede i hjemmets trygge borg. Kjente toner fyller rommet - og skaper de samme følelesene som hvert år. 24 små pakker ligger klare innpakket i gråpapir og rødt bånd, og mange store pakker til fjern og nær har også funnet veien inn i gavepapiret.




Og vi står klare, spente ved startstreken, og gleder oss som små barn til å gå adventen i møte. Til å få følge med på sidelinjen når 2åringens øyne tennes i møte med alt dette spennende, magiske, koselige og helt unike som førjulstiden har å by på. Vi har en stor oppgave. Vi skal bringe til live barndommens jul - og skape de magiske øyeblikkene. Vi skal tenne lys og skape minner. Og vi skal få lov til å igjen få se verden som magisk - gjennom de tindrende brune barneøynene vi elsker over alt i verden - de som tenner lyset i våre hjerter.

Det kiler i magen. Jeg er rørt og ydmykt takknemlig. Og jeg gleder meg. Gleder meg til og gleder meg over. Over at livet igjen kan føles så godt og så magisk. Over at vi får oppleve denne gleden. Over vår fantastiske, nydelige, hjertevarme, morsomme, sterke og omsorgsfulle datter, som gjør hver dag til noe fantastisk. Over at vi får leve trygge, gode liv, omgitt av menneskene vi elsker - på denne beskyttede lille flekken på kloden. Over hvor heldige vi er som har alt vi trenger. Og over høytiden vi går i møte - som gir rom til å minnes, dele og kjenne på følelesene og savnet over de som vi har mistet - men som vi
kjenner at bor i hjertet. Og jeg gleder meg til store smil, til 2åringens glede over å få åpne en liten pakke hver morgen, til å være sammen, til nissegleder og nissestreker, til familien skal samles, til lange frokoster og kakebakst og stemning og varme hjerter.

"Och jag vill,
tända en stjärna til,
den som har frusit och gått vill i världen.
För den som inte finns hos oss,
tänder vi nu ett bloss.
brinner en låga klar
Kom hit, här är den

Julen är här,
och lyser frid på jorden.
Glädjen är stor -
i ett barns klara ögon bor den.
Julen är här,
i våra mörka länder.
Kom låt oss ta varandra händer,
när julen är här.

Ge oss av den frid som rår,
i stjärnornas förunderliga hem.
Led oss på den väg vi går,
så att vi hittar hem until den "






2 kommentarer:

  1. Og jeg som har holdt igjen i det lengste - foran hver advent. Ville vente til det første lyset tennes.. Men nå fikk jeg kjenne på det stemningsfylte igjen - før tiden er inne. Og det kjennes godt, Julia, gjennom den stemningen du tryller frem i ord og i minner. Jeg er med, i år også, og gleder meg til igjen å møte en toårings undring, og la meg fortrylle, alderen til tross.. Takk til tjueåtteåringen for toåringen, fra femtiåringen =)

    SvarSlett
  2. Tusen takk til den fineste pappaen for fine, gode ord, og for at du er med oss - og skaper magiske øyblikk for et lite barnebarn som ikke kan få nok av "han far." Det gjør dattermammaen rørt,glad og varm om hjertet <3

    SvarSlett