Så var det med ett gått en aldri så liten evigheten siden siste innlegg her på bloggen. Livet tar oss med, og vips så går måneder og år... Vidunderlig og underlig og av og til vemodig...
Den lille familien på den ytterste nøgne ø har landet i hverdagen igjen, og vi synes nok det på mange måter er uendelig godt. Vi nyter den tiden vi har sammen, og opplever livets under gjennom ettåringes årvåkne blikk hver dag. Storebror er i hjertene våre - og fortsetter å påvirke livene våre med udødelig kjærlighet. Minnet hans har satt spor i oss, og gjør at han er vevd inn i hverdagen - og alltid vil være en del av den enheten familien utgjør. Det er godt å kjenne på - og en berikelse i våre liv.
Lille Signe-sol er blitt stor jente. Hun er virkelig ei sol, med et smil og en latter som kan smelte is. Hun skravler, tuller, arbeider iherdig med sine små prosjekter, trives, vokser og er rett og slett en særdeles trivelig person å være sammen med. Hun strømmer over av kjærtegn, og har alltid en muss eller "Aaaaa" til overs for de som måtte være så heldig å befinne seg i hennes nærhet. De fleste dagene tilbringes i barnehage, der hun stortrives.
Mamma Julia og pappa Torstein jobber begge fullt igjen. Spesielt for mamman er dette uvant, som har vært ute av full jobb i lang tid. Men det har gått bra, med kun små justeringer på standaren i heimen ;)
Under sommerens ferie i Frankrike gikk pappa Torstein ned på kne og fridde - og det ble selvsagt mottatt med stor entusiasme. Så nå blir det bryllup til sommeren, som vi gleder oss veldig til. Bare tanken på å skulle feire kjærligheten, håpet og livet får halsen til å tetne ørlite til... Det at vi er kommet hit blir noen ganger helt overveldende...
Snart skifter imidlertid bloggen identitet til en bryllupsblogg, der diverse info vil bli lagt ut, hvis ikke tiden og beslutningsvegringen kommer til hinder... ;)
Den lille familien på den ytterste nøgne ø har landet i hverdagen igjen, og vi synes nok det på mange måter er uendelig godt. Vi nyter den tiden vi har sammen, og opplever livets under gjennom ettåringes årvåkne blikk hver dag. Storebror er i hjertene våre - og fortsetter å påvirke livene våre med udødelig kjærlighet. Minnet hans har satt spor i oss, og gjør at han er vevd inn i hverdagen - og alltid vil være en del av den enheten familien utgjør. Det er godt å kjenne på - og en berikelse i våre liv.
Lille Signe-sol er blitt stor jente. Hun er virkelig ei sol, med et smil og en latter som kan smelte is. Hun skravler, tuller, arbeider iherdig med sine små prosjekter, trives, vokser og er rett og slett en særdeles trivelig person å være sammen med. Hun strømmer over av kjærtegn, og har alltid en muss eller "Aaaaa" til overs for de som måtte være så heldig å befinne seg i hennes nærhet. De fleste dagene tilbringes i barnehage, der hun stortrives.
Mamma Julia og pappa Torstein jobber begge fullt igjen. Spesielt for mamman er dette uvant, som har vært ute av full jobb i lang tid. Men det har gått bra, med kun små justeringer på standaren i heimen ;)
Under sommerens ferie i Frankrike gikk pappa Torstein ned på kne og fridde - og det ble selvsagt mottatt med stor entusiasme. Så nå blir det bryllup til sommeren, som vi gleder oss veldig til. Bare tanken på å skulle feire kjærligheten, håpet og livet får halsen til å tetne ørlite til... Det at vi er kommet hit blir noen ganger helt overveldende...
Snart skifter imidlertid bloggen identitet til en bryllupsblogg, der diverse info vil bli lagt ut, hvis ikke tiden og beslutningsvegringen kommer til hinder... ;)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar